newkingandqueenofGeneva

Påske i Norheimsund!

2009-04-20T17:15:00.008-04:00

Nå er det ett år siden sist, så vi tenkte det var på tide å oppdatere newkingandqueenoftoyen. I påsken tok vi turen til Norheimsund sammen med far, Villum. Silje ble introdusert til byen pappa vokste opp i. Både Villum og jeg var veldig stolte av å kunne introdusere henne for byen, menneskene og de vakre omgivelsene. Silje besteg fjellene Vesoldo, Såto og Breiarusta med en særdeles positiv innstilling, som smittet over på oss to andre. Hun ble faktisk så begeistret at hun lovet å bli med neste år også. Da står store, grimme Tveitakvitingen for tur. Hun innså at: "Du er ikke en del av gjengen før du har besteget kvitingen".

Nordmarka på tvers!

2009-04-19T13:55:00.025-04:00

Jeg og Nico dro på to dagers langtur i Nordmarka; vakkert, uberørt, gnistrende kaldt og klart, og beste av alt... Bare for oss!

Vi fulgte en liten bekk og fant en gammel jegerkoie som passet ypperlig for overnatting. Nøkkelen vi hadde fått utlevert fra NTF passet perfekt i hengelåsen.

Påske i Danmark!

2008-03-24T17:33:00.014-04:00

Vi bestemte oss for å feire påsken med bilferie i Danmark. På veien hadde vi mange stopp, både spontane og planlagte. Turen gikk fra København og sørover på Sjelland, via Møens Klint, Lolland, Lange Land, Fyn og tilbake til København. Vi oppdaget mange eventyrlige skatter på vår vei. På bildet under befinner Silje seg i en fantastisk hage som inneholdt alle mulige slags trær og planter og et stort flott slott.

Det var noen deilige landstrakte strender på kysten av Lolland som innbø til mye morro!

På veien sørover fra København ligger byen Fakse hvor en av Danmarks største mineralvareprodusenter, FAXE, holder til.

Bynavnene på Lolland sluttet alle sammen med "bølle" som betyr lite tettsted/hule. Vi fant noen merkelige varianter som fikk oss til å smile:

På besøk hos Ed og Lisa i Sverige!

2008-02-24T19:07:00.006-04:00

Lisa og Ed, Siljes venner fra studietiden i Wales, er nybakte foreldre. De har kjøpt seg et deilig lite hus på landet, nord for Stockholm. Silje og jeg var så priviligerte å få komme på besøk for å hilse på lille Aiden og se på huset og eiendommen. Huset lå i eventyrlige omgivelser og hadde et flott bonderomantisk preg. Vi koste oss med turer i skog og mark mens vi lot fantasien spinne eventyr om tusser og troll.

I København

2008-02-11T15:44:00.002-04:00

Denne helga så var prinsessen på besøk i København! Det skjer ikke så ofte, men de skjeldne anledningene byr på mange gode opplevelser. Hun fikk møte København gjengen, bestående av meg selv, bror + kjæreste + barn, venn + kjæreste.

Silje fikk se den vesle havfruen for første gang. Jeg kjenner H.C. Andersen som en av Danmarks største forfattere gjennom tiden og statuen av den lille havfruen som en av Københavns største turistattraksjoner. Det var derfor fint å lære at det er H.C. Andersen som har laget eventyret om den lille havfruen!!

København bø seg frem på sitt beste, med deilige turer langs søene, der vite svaner seilte majestisk rundt under blå himmel og stekende sol.

Marrakesh

2007-12-26T10:41:00.001-04:00

Hypnotisert!

2007-12-08T10:59:00.000-04:00

Tro det eller ei, men nå har jeg opplevd å bli hypnotisert, og det tilsammen tre ganger! Følelse: spennende og litt skremmende!

Torsdag denne uka arrangerte ansa seminar om hypnose her i København, for norske psykologistudenter i Danmark. En hypnotisør ble flydd inn fra Oslo. Etter en times innledning om hva hypnose er, var vi klare for våres første direkte opplevelse! En person ble valgt ut som første offer, og folk måpte når de så hva som skjedde.

Bakgrunn: Som et utgangspunkt kan man spørre seg hva en hypnoterapeut gjorde blant norske psykologistudenter. Hypnoterapeuten fikk møte mange fordommer blant de kommende psykologene. Han ble kalt kvakksalver, og hans teoretiske grunnlag ble trukket i tvil. Han forsvarte seg bla. ved å si at kvakksalverloven ble fjernet fra norsk lovgivning i 2002. Noen av psykologistudentene mente det var heldig for ham!

Til tross for teoretiske uoverensstemmelser innledningsvis ble vi fort varme i trøya når hypnotisøren satte i gang i praksis. Det heldige offeret fikk oppleve lett hypnose, der han var i en fullstendig avslappet kroppslig tilstand. Hypnotisøren kunne løfte armer og ben og la dem falle til jorden uten motstand.

Så var det tid for gruppehypnose og min første opplevelse av hypnose. Jeg kjente en skrekkblandet fryd. Det var som om en urfølelse dukket opp i meg, som handlet om å kunne overgi seg fullstendig, slippe all kontroll. Heldigvis gikk det ikke helt slik. Hvem vet hvordan det ville gått.

Å bli hypnotisert handlet om å slappe av i kroppen, mens man mottok suggesjon/forslag fra hypnotisøren. Man slappet mer og mer av og tilslutt forsvant kroppen ned i et slags mørkt rom. Bevisstheten forble klar og man kunne på et hvert tidspunkt slutte å høre på hypnotisøren. Hypnose handler om nedsatt kritisk sans, men bygger også på egen motivasjon og aksept av hypnotisørens forslag. Det er derfor ikke slik at hypnotisøren kan manipulere deg trill rundt, dersom du ikke er motivert for det. Men fordi man har en lavere kritisk sans, er man åpen for flere forslag. Derfor kan man feks bruke hypnose til å skape ønskede endringer i følelsesliv.

Etter å bli hypnotisert tre ganger, hvor den ene gangen handlet om økt selvtillit, følte jeg meg klar til å prøve hypnose på andre. Jeg fikk lov til å indusere min medstudent i en lett hyponose ut fra en tekst vi fikk fra hypnotisøren. Bottomline: det var spennende, men også skremmende å kunne manipulere med seg selv og andre.

November

2007-11-24T10:11:00.000-04:00

En vakker solnedgang fra Nesoddbåten.

Vi tok en skautur i Nesoddmarka. Jeg fikk bestemme plass for leirbål. Det ble litt for langsiktig planlegging. Solen dukka først opp bak treet når vi var ferdig å spise pølser.

På skauturen møtte vi på to hester som gjerne ville ut av innhegningen sin. Metode: å spise opp gjerdet sitt. Silje fikk tatt bildet!

Silje i Køben

2007-11-04T18:14:00.000-04:00

Så var det Siljes tur til å komme på besøk i København. Hun møtte en venn, som danser ballet, på flyet ned. Vi ble innvitert med på balletforestilling på det Kongelige Teater på Kongens Nytorv. Det var en minneverdig opplevelse kan du tro; Første akt var en rundtur i teaterets mørke kjeller hvor balletdansere sto i kø med kreative opptrinn. Rundturen endte opp på hovedscenen, hvor hver og en hadde sin "one minute of fame", iaktatt av de mange tilskuere som allerede hadde satt seg i salen. Silje tok noen små dansetrinn... II og III akt var spektakulære på hver sin måte. Alt i alt en stor opplevelse.

Vi fikk også tid til å møte våres søte niese Nora, som vokser seg stadig mer sjarmerende. Far og mor til den lille prinsessen, Alexander og Carin, bø på en fortreffelig brunsj hjemme i Fiolstrædet. Etterpå var det vår tur til å by på kaffe og kaker på Cafe Norden på Strøget.

Det var selvfølgelig også tid til shopping, for shoppingglade norske jenter. Silje gikk til anskaffning av en råkul kjole! Dere kan glede dere til å se henne i den.

Alt i alt hadde vi en fantastisk helg i København med mange deilige øyeblikk!

Nørregade by night!

Høstferie i Norge

2007-10-26T10:34:00.000-04:00

Hadde en 10 dagers høstferie hjemme i Norge. Deilig å trekke inn den norske høsten i fulle åndedrag. Silje og jeg benyttet tiden godt. Vi gikk fine turer fra hytta hennes i Bamble. Der møtte vi noen kjærlige hester. Solnedgangene fra hytta var fabelaktige. Vi kunne se helt ut til fyret på Jomfruland. På bildet over kan man se at det blinker i det fjerne.

Dansk-frst

2007-10-01T19:05:00.000-04:00

Noen ganger så lurer jeg på hva som skal til. Hva skal til for at en danske skal forstå det jeg sier til dem? Hva skal til for at de ikke svarer på engelsk, dansk-svensk, eller dansk-norsk? Hva er den danske språk-koden? Hvem vet, ikke jeg, og jeg har liten tro på at danskene selv vet det. De virker til tider enda mer forvirret enn meg. Når de tror jeg ikke forstår hva de sier på dansk, og prøver seg på engelsk, dansk -svensk, eller dansk-norsk. Da blir jeg bare oppgitt.

Engelsk: kamelåså
Svensk: tjuggetvå
Norsk: langde

Jeg forstår godt hva de sier på dansk, og stort sett mindre når de prøver å snakke svensk eller norsk. Det suger de til rett og slett. Engelsk kan de snakke. Men det innebærer også det største nederlaget for min del; når deres respons på min "dansk" kommer på engelsk. Da føler jeg meg totalt utlending...

Noen dansker er flinkere enn andre. De forstår hva jeg sier når jeg snakker til dem, uten å si "hvad" eller "hvad for noget?". Det er som en drømm som blir virkelig, når jeg møter på dansker som forstår hva jeg sier til dem. En lettelse som får gjenklang langt innover i dypet av sjelen. Aaahhh! Deilig!

Det er også deilig å møte en nordmann. Det kan du tro. Det blir som et selvoppfyllende profeti: Danskene kategoriserer meg som norsk og som del av en norsk klikk. Når jeg ikke får deres (danskenes) respons vender jeg meg mot andre nordmenn som automatisk blir en klikk av frustrerte nordmenn.

Danskene er hyggelige også altså!

Siljes bursdag

2007-09-29T10:57:00.000-04:00

Siljes bursdag gikk av stabelen i Arendal, hvor svigerforeldre møtte hverandre i skjønne omgivelser.

Hjemmet mitt!

2007-09-11T13:20:00.000-04:00

Studentergården er et gammelt kollegie med plass til 130 studenter. For å få plass på kollegiet må man skrive en fire sider lang søknad. Så blir man målt og veiet av styret i gården. Selv havnet jeg langt nede på ventelisten, på 30. plass. Selv synes jeg søknaden var ganske bra. Det viste seg imidlertid mulig å få plass bakveien, ved å fremleje et værelse et halvt år. Når man først er inne er det større mulighet for å få fast bolig.

Var litt skremt i begynnelsen. Det er jo tross alt en institusjon med lange tradisjoner, hvor de sosiale normene er mange og lange. Etter to uker her kan jeg si at jeg begynner å skjønne opplegget. En ting er rengjøring av fellesarealer. Vi er tross alt mange som deler kjøkken og bad. En annen ting er felles arangementer, slik som felles bespisning, felles fester, felles kjøleskap. Alt har små sett med usynlige regler som det tar litt tid å bli kjent med.

Den samme dagen som Alexander og jeg feiret fødselsdag var det stor fest på kollegiet. Det startet med felles middag på hver enkelt gang. Siden samlet alle seg i 3. etasje, der beboerne hadde innvitert til fest. De 130 beboerne bor på tilsammen 11 forskjellige ganger. Selv bor jeg på Cosmos. De andre gangene er blant annet Psykopatene, Undergangen, Mellemgangen, Trodolodyttene, 4 sal. Således fikk man samlet over 100 mennesker til fest og leven. Det hender at portneren (ansatt av komunen) og ledelsen i gårdsstyret (et eldre ektepar) blir med på festene. De bor i et hus separert fra selve kollegiebygningen, som en del av inngangspartiet.

Rammene er altså lagt for sosialt liv her i gården. Hittil har jeg nøyet meg med å bli bedre kjent med de jeg deler gang med. Mange hyggelige mennesker i alderen 20 til 32. Han på 32 år skal flytte ut herfra i morgen etter 6 år innenfor murene. Ryktene skal ha det til at han blir kastet ut. Med årene bygger man opp mye ansienitet. Konsekvensene er både positive og negative. Din egen person blir en del av historiene som sitter i veggene. Som fremlejer blir man plassert nederst på rangstigning. Det er opp til hver enkelt hvor mye de ønsker å stige i gradene og på hvilken måte.

Vestre farimagsgade

2007-09-11T13:03:00.000-04:00

I hverdagen holder jeg til på vestre farimagsgade, på et gammelt hospital, der psykologistuderende har fått plass de seneste årene. Må si jeg synes campus er noget bedre enn i Aalborg. Campus ligger veldig sentralt i byen, det er mulighet for å treffe på folk tilfeldig, og å sosialisere seg på lesesaler og cafeer i nærområdet. Selv bor jeg kun 5 minutter å sykle fra universitetet. Så jeg kan stå opp 10 minutter før forelesning og rekke det. Ikke det at jeg gjør akkurat det...

Den siste tiden har jeg begynt å bruke hjelm til skolen. Etter pålegg fra kjæresten...hehe. Hvem bruker egentlig hjelm i København. Det må være under 1% av befolkningen. Har vurdert å skape en egen klubb for folk med hjelm. Vi har jo tross alt et lite og unikt fellesskap. Litt som med andre minoriteter. Alex for eksempel sykler ikke med hjelm. Det er vel ikke kult nok i kule København. Alex sier han har sett mange små ulykker med folk på sykkel. Generelt er det 10 ganger tryggere å være syklist i København enn i Oslo. I Oslo kan man jo når som helst risikere å sykle inn i en bildør som åpner seg. Her i København har man tross alt egne sykkelstier.

Trives med studiene. Har vært frem og tilbake med hensyn til hvilke fag jeg skal velge. De jeg har endt opp med er jeg veldig fornøyd med. Mariane Hedegaard som ikke er så god på engelsk viser seg å være en dyktig pedagog. Dette viste jeg fra før, men det tok litt tid å oppdage hvor dyktig hun var pga formidlingsevnen på engelsk. Hun trekker frem en case i hver time som studentene kan diskutere og analysere. Det styrker forståelsen av barn i vanskelige situasjoner. Jeg er også veldig fornøyd med valgfaget i Krop, psyke og fortelling. Der blir det satt fokus på forholdet mellom feks. psyke og kronisk sykdom. Selv skal jeg se på kronisk sykdom i en familiesetting.

Silje vanilje!

2007-09-11T12:54:00.001-04:00

I helgen var Silje vanilje på besøk, og vi koste oss glugg! Hun hadde som sedvanlig ideer til innredning av rommet mitt. Nå som hennes forslag er blitt implementert kan jeg innrømme at rommet ser betraktelig bedre ut. Nå mangler bare noen flere bilder på veggene.

I anledning Alexander og min fødselsdag den 7 sep. ble det feiret i to dager til ende. I hvert fall på kveldene. Lørdag kveld vartet Alexander og Carin opp med sushi, mens Silje og jeg bragte is og varmede bær. Foruten oss fire var også Are og Anna på besøk, og de satte pris på gjestfriheten. Lille Nora var også med, dog litt på sidelinjen, med sine betraktninger og perspektiver. Hun la seg litt tidligere enn oss andre uten å bråke.

På søndag tok Silje og jeg turen til havene på Fredriksberg. Været var upåklagelig og havene ligeså. Vi koste oss i gresset i den stekende sola. Så til sist ble det tid for avskjed. Det ble imidlertid tid til middag i Nyhavn og desert på strøget!
Der satt vi på bordet bak Bjørn Eidsvåg. Han var på den samme restauranten med noen venner.

Frihet i storbyen

2007-09-02T06:12:00.001-04:00

De første dagene her i København er allerede forbi. Nå kan jeg si at jeg begynner å bli mer varm i trøya. Setter utrolig stor pris på å ha Alex, Carin, Nora, Are, Anna, Hallgeir, Sanne og Anton rundt meg. De gir et godt utgangspunkt for å trives i storbyen København. Nå ser jeg bare fremover til studiene starter for alvor på tirsdag.

Som nevnt tidligere er det flere forhold som krever tilpasning her i København. Men først og fremst er det en fornøyelse å nyte byens liv og røre. Her for leden møtte jeg noen amerikanere jeg tok følge med et stykke hjem fra byen. I går møtte jeg en gruppe forvillede spanske studenter som lurte på veien til "Barcelona bar".

Her i København føler jeg et større potensial for å utfolde meg som enkeltmenneske. Mulighetene til å aktivere seg selv er stabilt tilgjengelig. De er der ute hele tiden. Man kan selv velge når man vil benytte seg av dem. Sosialt sett: Jeg bor i en studentergård med 130 mennesker. Kulturelt sett: Det arrangeres konserter og show i en gjevn strøm.

Det var ikke like enkelt å være individ i Aalborg. Det var et mindre rom å utfolde seg i, et større press på enkeltindividets evne til å se mulighetene og til å realisere dem. Sosialt sett: Det var færre mennesker å sosialisere seg med. Kulturelt sett: En og annen stor konsert eller arrangement.

Med andre ord ser jeg en sammenheng mellom en bys størrelse og individets utfoldelsesmulighet. Alle tilbudene i København gir økt frihet. Mangelen på tilbud i Aalborg skapte et press på enkeltindividet. Det er en lettelse å kunne la seg henføre av storbyens yrende folkeliv.

Dansk, danskere, danskest!

2007-09-01T06:56:00.000-04:00

Så har jeg landet litt her i København etter en periode med innflyvning. Flyttelasset er hentet fra Aalborg og jeg er blitt trygt innlosjert på Studentergården. Til å ha bodd i Aalborg i 3 år skulle man tro at jeg var vant med disse danskene. Det har likevel hvert en del omstillinger.

Trafikken: Jeg har konstatert at København er en storby hvor traffikken er någet mer hissig enn i lille Aalborg. Til sammenligning har vi ikke stort mer enn en håndfull lyskryss i Aalborg. Her er det kryss og lys over alt. Dette innebærer en overgang fra et tildels anarkistisk trafikkbilde til et mer systematisk og regelbundet ett. Dette lar seg merke når man er ute og sykler!

Hovedregel for sykling: Det er kun lov til å sykle på høyre side av veien i angitte sykkelbaner. Man kan kun sykle over et kryss når trafikklyset for syklister lyser grønt.

Til forskjell fra i Aalborg er det meningen at man skal følge denne hovedregelen for sykling. Noe annet kan medføre bot fra lovens lange arm eller at man blir stigmatisert av nærmeste forbipaserende borger. Hvis man vil bryte hovedregelen i fullt påsyn må dette således være motivert av sterke opprørskrefter for å stå i mot de harde konsekvensene. Man blir således bevisst som syklist og sykler ikke rundt med hode under armen.

Jeg trodde som sagt jeg var någet vant med Danmark, ja selv København. Men det viser seg at det er annerledes å bo her enn å være på besøk. Når jeg har vært på besøk i København har jeg kunnet bryte med trafikkreglene fordi jeg ikke måtte leve med konsekvensene/ eller frykten for konsekvensene, til daglig. Når man bor her er det like greit å tilpasse seg en gang for alle så man ikke ender opp i alt for mye bråk.

Dette var noen små refleksjoner fra mitt nye liv i København. Det er allerede nye refleksjoner i gjæring som jeg vil dele med dere i tiden fremover.

København og Oslo

2007-07-21T09:28:00.001-04:00

Kongen og dronningen av Queens har tatt kronen i hånden og forlatt "det nye land". Tilbake i Norden søker vi nye utfordringer i Oslo og København, litt her og der, i arbeid og studier. Deilig å være tilbake i gamlelandet. Varmen og fuktigheten i New York har blitt erstattet av mer normalt vær, tildels deilig nordisk sommer og sol.

Vel hjemme i Danmark

2007-06-15T14:29:00.000-04:00

Vel hjemme i Danmark, der jeg seffern ikke fikk bagasjen og Alex kom og mötte meg på airporten.

De siste dagene

2007-06-15T14:20:00.000-04:00

Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag...Jeg brukte dagene til å gjöre noen små ärender og å kose meg med kaffe latter mens Silje var på jobb. Mens jeg skal dra hjem på torsdag skal Silje bli noen uker til og fullföre jobben i FN. Jeg benyttet de siste dagene til litt ekstra kos på restauranter og kafeer og til å si farvel med noen av de vi har blitt kjent med her borte.

General Mats som skal fortsette å jobbe på konsulatet også neste år.

Hege, Siljes praktikantkollega som også har fått jobbtilbud i New York for den kommende høsten.

Så var det tid for de siste bildene i leiligheten med meg og Silje. Begge i ny New York outfit for anledningen.

Ikke alltid fullt så lett med ulike lengder å ta hensyn til...

Fire Island

2007-06-15T13:51:00.000-04:00

Siste helgen i New York for min del, og Silje og jeg benyttet anledningen til enda et öybesök. Denne gangen sto Fire Island for tur, en smal stripe av land utenfor kysten av Long Island. Med sedvanelig godt mot la vi i vei på nye eventyr. Det tok to timer med t-bane og tog för vi nådde kysten av LI og var klar for båttur. Vi valgte å utforske et sted på Fire Island under navnet Cherry Grove, som vi hadde forstått var et "mixed comunity" med homofile og hetrofile i et slags kolonisamfunn.

Vi kom vel i land og fant et vakkert lite samfunn, hvor hus og gangstier var bygget på påler over landjorda. Alt var särdeles frodig og grönt, husene var flott og omgitt av små eller store hager med mye fölelse bak. Stranda vi kom til var av beste sort på tross av at väret var litt kaldt.

Det viste seg imidlertid raskt at det var flere homofile enn hetrofile i området. Over alt så vi parr av samme kjönn i skjönn forening. Vi fant raskt ut av at det planlagte overnattingsbesöket måtte forflyttes. Hotellene var kun beregnet på enten menn eller kvinner.

Silje og jeg fölte oss noget utenfor. Ikke på grunn av hudfarge (Harlem) eller religion (Ortodokse jöder), men rett og slett på bakgrunn av våres legning. Vi slapp hverandres hender og gikk et lite stykke fra hverandre for å ikke skape for mye oppstuss. En homofil mann vi mötte på veien sa med super feminin stemme "Look at you... Elisabeth!" og understreket våres fremmedgjörelse.

Vi bestemte oss for å ta bena på nakken og gå til neste comunity på öya, dröye 2 timer unna. Veien gikk gjennom en sunket skog og en time på standa.

Samfunnet vi kom til, Ocean Beach, var vel så vakkert som Cherry Grove, dog med flere familier av den "alminnelige" typen. Downtown var et feststed uten like og var full av ungdom med höjlytte miner. Etter en meget god fiskemiddag bestemte vi oss for å dra hjemmover og overnatte i egen seng.

New York Mets

2007-06-15T13:35:00.000-04:00

Så var det endelig tid for baseballkamp mellom hjemmelaget NY Mets og Philidelphia. Vi fikk med oss amerikansk nasjonalsang, men stemningen gikk först i väret når Mets hadde tre homeruns etter hverandre. Dvs. det var tre forskjellige for Mets som skjöt ballen ut av stadion. Da sto stemningen i taket, og desto höyere når Phillis lagleder protesterte mot den ene homerunen. Han ble blåst av banen av Mets fansen. Silje, Mats, Hege og jeg var også med på det. Jeg tok Silje på fersken i det hun med stödige armbevegelser pekte mot en Phillis spiller og sa "You´re out!". Skulle nesten tro hun hadde värt på kamp för.

san fran

2007-06-04T10:25:00.001-04:00

Etter avlevering av bacheloroppgaven tok jeg turen til San Fransisco og til min basketkompis fra Aalborg ved navn Marek. Veldig hyggelig aa se igjen byen som jeg besokte for over 10 aar siden med familie. Denne gangen fikk jeg en insiders guide. Men det ble likevel tid for en del turistting. Silje befant seg for tiden hjemme i Norge der hun sikret en fremtid i det norske forsvaret. Hun skal laere seg afgansk og dra til Afganistan som tolk!

Paa toppen av Tamilpajes med utsikt over bay area og San Francisco.

Utsikt over byen.

Marek viste meg Berkeley University og jeg fikk hilse paa broren hans som er student der. Han bodde i et skikkelig mannereir som mest minnet om en slagmark etter uttalige fyllekalas. Vi gjennomforte en roof-test som gaar ut paa aa slippe flasker fra taket og se om de knuser. (ps. Jeg staar 20 meter forran taarnet jeg liksom lener meg mot. Dette i Mareks kreative regi)

Jeg fikk mote Sarah, kjaeresten til Marek. Vi var med paa basketkamp hvor Marek storspilte.

Den viktigste sporten i USA for tiden er baseball. I san fran er det to lag, Giants og Atletics, hvorav Marek heier paa det sistnevnte laget.

Mor og far

2007-06-04T10:17:00.001-04:00

Mamma og pappa kunne ikke la sjansen gaa fra seg med en sonn i New York. Det ble en uke med intens sightseeing, men ogsaa avslapning og hygge. Turen startet med Times Square og Top of the Rock som oppvarming. Siden fulgte attraksjonene paa rekke og rad. Etter en uke var begge to fortsatt like hele, men noen opplevelser rikere. Selv benyttet jeg anledningen til fulle ved aa ta dem med paa noen skikkelig dyre opplevelser, men med ultimat new york atmosfaere.

Top of the rock, med utsikt til empire state building.

New York skyline fra Brooklyn.

Kul type

Vi fant en utkledningsbutikk paa broadway med allverdens kostymer, blant annet de samme maskene som i eyes wide shut. Pappa fant en koselig kar i kjelleren.

Vi tok turen innom den beromte jazzkafeen i Greenwich village der man maa bestille bor to uker i forveien.

Silje hadde den siste i en lang rekke omvisninger i FN-bygget. Der kunne vi iakta kunstverk fra hele verden.

Coney Island

2007-06-04T10:10:00.001-04:00

Saa var tiden inne for Coney Island utenfor Brooklyns kyst. Der ble vi modt av et yrende folkeliv som sentrerte seg rundt den over 100 aar gamle morroparken der. Utrolig stilig park med allverdens goyale ting aa gjore. Men neste aar er det slutt paa moroa, da skal det gamle rives og nytt disneyland bygges opp.

Vi startet dagen paa rollerblades langs Brooklyns solrike kyst.

Saa tok vi bussen til Coney Island

Jeg tok ikke sjansen paa aa bli ydmyket av denne kraftkaren.

Stranden som ogsaa gaar under navnet polar bear beach kunne by paa en liten sandstorm i ellers naturskjonne omgivelser.

Jeg kunne ikke dy meg og maatte bruke kastearmen min til aa vinne en liten Marley i en av de mange bodene i omraadet.

Da jeg skulle snikfotografere disse politimennene over Siljes skulder vinket de meg over til dem. Forst tenkte jeg de ville ta fra meg kameraet eller noe. Men det viste seg at de var vennlig innstilt. "Your girlfriend wants a picture with us?" Kunne ikke takke nei takk til et slikt tilbud og det ble til mange bilder av dama mi paa deres toffe motorsykler. Tror polisen folte seg rimelig kule der de sto.

Vi avsluttet dagen i Prospect park i Brooklyn der vi oppdaget en vakker innsjo som var samlingspunkt for mange dyr og mennesker.

17. mai!

2007-06-04T10:01:00.000-04:00

I den norske sjomannskirken paa 53 street samlet det seg flere hundre nordmenn for aa gaa i tog og spise is og vafler paa 17 mai. En litt snodig opplevelse aa gaa i tog gjennom gatene i New York og stadfeste viktigheten av aa vaere nordmann. New York er jo kanskje den byen i verden hvor nasjonalitet teller minst. Her finnes det jo flere hundre ulike etniske grupper som flyter sammen i en stor multietnisk amerikansk suppe. Men uansett, 17 mai maatte feires og det paa behovelig vis.

Silje og jeg snek oss imidlertid snart vekk fra de andre, sammen med Siljes kollega Hege og kjaeresten hennes. Vi tok turen til Harlem og drakk vin ut i de sene ettermiddagstimene paa takterassen til Hege.

Tristan på besøk

2007-05-14T21:09:00.000-04:00

China Town

2007-05-14T10:56:00.000-04:00

Little Italy

"Lovlig" importerte skilpadder.

Den nye karatekid. Vi fant den kommende karatekid i dyp konsentrasjon i en park i China Town.

Top of the Rocks

2007-05-14T10:49:00.000-04:00

Top of the Rockefeller Center

Empire State Building

DUMBO

2007-05-14T10:41:00.000-04:00

Down Under the Manhattan Bridge Overpass.

Kommende MTV-stjerner?

Besøk hjemmefra

2007-05-02T13:10:00.000-04:00

Med besøk hjemmefra, av mor og venninne, ble det tid for oppdagelser og gjennoppdagelser av New York.

På Brooklyn Bridge

Brooklyn

Utsikt fra Staten Island Ferry

Statue of Eliberty

Sol og vin i Battery Park

Lion King på Broadway

Bhan Kee Moon

2007-05-01T22:55:00.000-04:00

I går var vi så heldig å oppleve FNs generalsekretær på armlengdes avstand, da han åpnet en utstilling i FN-bygningen. Vi var kun en håndfull mennesker som var tilstede, og selv sto jeg ikke lenger enn 2 meter unna da general sekræteren holdt sin åpningstale. Føler meg priviligert som har adgang til FN-bygningen etter stengetid for alminnelige turister.

Vi fikk også tatt noen flotte bilder av Silje og FN-bygningen i blåtimen.

Gatelivet i New York

2007-04-30T10:37:00.000-04:00

Etter å ha bodd i New York noen uker og måneder kan mye av dagliglivet bli en vane. Samtidig er det en kjennsgjerning at byen aldri slutter å overraske. Rundt hvert hjørne finner man nye kilder til å la seg fasinere.

Brakedance på undergrunden

Sikhenes parade på broadway

Tai Chi i Bryant Park

Britiske barn i limousin på Times Square

Imagine there`s no heaven (Strawberry fields, Central Park)

Produced and directed by E.H. (Eli Hauge)

In Washington DC

2007-04-23T22:24:00.000-04:00

The king and queen of queens var på tur i Washington DC i helgen. Der fant vi den amerikanske nasjonalismens høyborg i en rolig by på størelse med Oslo og med fokus på livskvalitet.

Vi tok bussen fra China Town i New York, og opplevde derfor et lite kultursjokk i møte med noen gærne kinesere som gjorde alt for å presse oss på bussen. Fremme i Washington hadde vi fått låne leilighet i 9 etasje mitt i sentrum. Der hadde vi muligheten til å kose oss med litt luksus, slik som tv, kingsize bed og stort bad.

Vi startet lørdagen med å se Capitol Hill. Så fulgte turistattraksjonene på rekke og rad: Vi gikk barbent gjennom gresset på National Mall, en lang park som strakk seg flere kilometer i retning the Washington Monument, the White House, National World War II Memorial, og Lincoln Memorial. Det var yrende folkeliv og vi koste oss med is i den stekende solen.

I helgen begynte sommeren her i USA for fullt, og gjorde et lite hopp over våren. En rimelig kvikk overgang fra under 10 grader og kald nordavind, til over 20 med stekende sol. Vi ble røde som tomater etter å ha gått byen på langs og tvers.

På kvelden tok vi turen til Georgetown, en sjarmerende bydel, med koselige restauranter, uteliv og noe som lignet Aker Brygge.

Capitol Hill

Lincoln Memorial

National World War II Memorial

Washington Monument

Silje og jeg synes det var ganske morsomt å observere disse rullende fotgjengere (legg merke til sjørøverskipet i bakgrunnen):

Rullende på vestkysten av Manhattan

2007-04-15T12:07:00.000-04:00

Vi har fått oss rollerskates!!! Etter å ha blitt oppholdt på veien av senator Obama og filmstjernen Halle Berry, kom vi oss endelig til vestkysten av Manhattan. Langs hele kysten er det anlagt sykkelsti og flotte muligheter for fri utfoldelse på rulleskøyter!

Silje, som er vant med danseskøyter og som har en utstående knokkel på foten, hadde noen innkjøringsproblemer, men snart gikk det som en drøm. Vi kunne bevege oss helt fra 58 street og helt til 125 street nord i Manhattan. Der fant vi et musoleum til ære for en løsning på den amerikanske borgerkrig.

Nå som vi har utforsket veien nordover fra 59 street, har vi planer om å dra sørover neste gang. Vi kan ta turen fra 59 street og helt ned til tuppen av Manhattan der man har utkikk til frihetsgudinnen.

Dronningen av Queens har Royalt besøk

2007-04-12T17:35:00.000-04:00

Dronningen av Queens opplever for tiden Royalt besøk i The Big Apple. I motsetning til de "kongelige" i Queens, er det Royale besøk av ekte kongelig avstamning og kongelig blod: Vi snakker her om The Royal Highness, the Crown Prince of Norway, Haakon Magnus. Han er "good will" ambassadør for UNDP og er på besøk i disse anliggender.

Som konge av Queens er jeg desverre blitt avholdt fra et møte med den norske kronprinsen. Dronning Silje av Queens har derimot blitt innbudt til flere kongelige interaksjoner. På det nuværende tidspunkt er hun faktisk ute i royale ærender, mens jeg sitter hjemme i leiligheten og trykker i tronen.

Som konge føler jeg meg noget avsatt, og denne følelsen blir ikke bedre i vissheten om at Silje har fått den borgelige oppgave å ordne med den norske "krompens" kofferter, flybilletter og hotellopphold. Til min royale overraskelse virker Silje lykkelig over denne oppgaven og over muligheten til å møte Haaken Magnus. Hun skalv til og med litt i buksebenene sine under det første møte, når hun skulle overrekke hotellnøkkelen.

(PS: Helt uoffisielt forstår jeg Siljes lykke til en viss grad. Må innrømme at jeg gjerne skulle vært i hennes bukseben. Jeg har opptil flere ganger oppfordret henne til å ordne et møte, ta med kamera, eller lignende. Men jeg har forståelse for at selv dette ikke har latt seg ordne. Den kongelige tolmodighet strekker seg laangt.)

En viss trøst er det at jeg har fått møte den norske ambasadøren i New York, ambassadør Johan Ludvik Løvald, under en av mine visitter i FN-bygningen. Det var et gledelig møte med den karismatiske og sjarmerende mannen.

Det er også til fornøyelse at Silje og jeg fikk se presidentkandidat Barack Obama og filmstjerne Halle Berry her forleden. Vi sto en time (sammen med en del andre) og ventet, utenfor lokalene til Lateshow med Letterman på Broadway, før vi fikk et kort glimt av de to. De snudde seg og vinket noen få sekunder før de forsvant inn en sidedør. Jeg fikk til min tilfredshet bilde av Halle Berrys bakhode og vinkende hånd:

Sondre og Thomas

2007-04-09T20:48:00.000-04:00

Så var det tid for konsert på Webster Hall med Sondre Lerche. Silje og jeg fikk den værst tenkelige oppladningen; natten i forveien hadde vi nemlig drukket liiiitt øl da vi satte oss på toget som gikk motsatt retning av hjem, kl 02 om natta. Vi oppdaget feiltagelsen langt inne i Brooklyn, og brukte tilsammen 2 timer hjem til Queens snarere enn 30 minutter. Snakket bla. 20 med en politimann som ville lære seg spansk.

På konsert kom vi likevel. Gikk imidlertid glipp av Thomas Dybdahl, som varmet opp i tidligste laget for de fleste. Han hadde en gjesteinntreden senere, da han ikledd langt julenisse skjegg, hatt og stokk inntok senen og brakedanset. Selv Sondre virket noe forfjamset over påfunnet.

Sondre Lerche & The Faces Down hadde en utmerket konsert. Sondre fikk alle publikum med seg på sin sjarmerende måte. Et av høydepunktene var da han fikk med seg publikum på å synge en av de roligere sangene (Modern Nature). Webster Hall var også et kult konsertsted, litt alla Rockefeller. Lite og intimt nok for de hundretalls gjestene.

Gjennom turneen har Lerche blitt omtalt slik av forskjellige amerikanske nettsteder: «Den lille, uskyldige, karismatiske og høflige norske popartisten». (The Register Guard) «Sondre Lerche er kanskje bare 24 (og ser ut som en 18-åring), men er allerede en veteran i musikkindustrien.» (The Oregonian)
«De er kanskje ukjente her, men i Norge er Lerche og Dybdahl stjerner. Der topper de listene med deres sofistikerte, intelligente popmusikk.» (Express)

Unger i Parken

2007-04-07T12:37:00.000-04:00

Etter en hard økt på stranda torsdag, brukte vi langfredag til litt shopping på Manhatten. Vi oppdaget disse ungene som lekte seg i Washington Parc rett ved New York University. Mødrene sa bare: "we dont know these kids". Jeg og Silje kunne ikke la være å le da det uungåelige skjedde.

Etterpå, når barnet var helt på gråten fordi det var blitt gjennomvått, måtte vi hjelpe til å trøste. Barna fikk se videoopptaket av seg selv og kom i litt bedre humør.

Vi tok en treee timer lang tur på stranda

2007-04-05T22:49:00.000-04:00

Vi følte oss litt innestengt i byen og tok en tur på Long Beach, en time fra der vi bor på Long Island. Stranden gikk under navnet "polar bear beach", og det passet godt på flere måter.

Vestavinden førte sanden av gårde i skyer langs bakken. Det føltes som å være på den norske vidda.

Vestavinden var iskald, så når vi endelig kom frem til Point Look Out, tre timer senere, var vi kalde gjennom marg og ben.

Her filmer vi sanden som fyker av gårde forbi skyggene til to vandrere.

På veien til Point Look Out, var sceneriet enestående. Vi snakket med 3 forskjellige am. innbyggere, som alle synes vi var gærne som var på stranda på denne tiden av året. Og når vi forklarte at vi ikke hadde bil så ble de enda mer forbauset. I USA kjører alle der de skal. Å gå, nei det, det vet de nesten ikke hva er.

Vi fant den lokale pizza bulen i Point Look Out og koste oss glugg med varm mat og varmende drikke (øl).

Responsen var umiddelbar da vi dro opp kartet for å vurdere neste skritt på veien. Først kom en lokal mann, med hentesveis, over til bordet vårt og lurte på om vi hadde et sted å bo. Når vi forklarte at vi hadde tenkt oss hjem, så kom en annen mann å tilbø seg å kjøre oss. Ja, hvorfor ikke, tenkte vi. De viste seg å være hyggelige.

I sikkerhetsrådet

2007-03-28T21:35:00.000-04:00

Det føltes litt som å lande på månen, tenkte jeg, da jeg fikk være med Silje i et åpent møte i sikkerhetsrådet i FN. Å få være med på møte i FN er ganske unikt og sikkert ikke noe jeg vil oppleve senere i livet. Jeg slapp innenfor dørene, men unnslapp ikke nøye overvåkning fra sikkerhetsvaktene. Silje måtte dessuten hele tiden sitte sammen med meg i galleriet. Noe annet ville være uakseptabelt.

Møtet i sikkerhetsrådet handlet om forholdet mellom sikkerhetsrådet og regionale råd i Afrika, slik som African Union. Over 20 land hadde noe på hjertet, blant annet Norge, representert av ambassadør Løvald. For min egen del ble det kanskje litt langdrygt, selv om jeg kun var tilstede på siste halvdel av møtet. De fleste innleggene var ganske like, og var mer en oppramsning av de ulike landenes holdning enn noen debatt.

Men møtet var også ganske spennende da man blant annet snakket om de ulike krigssonene i Afrika og hvordan sikkerhetsrådet og AU kunne sammarbeide for å bidra til fred.

Jeg klarte å ta noen bilder selv om jeg tror vaktene var lite glad for det. Det var flere ganger jeg trodde de ville komme og ta meg. Men jeg unnslapp med kamera og bilder i behold og landet trygt med romraketten. Kult å få se sikkerhetsrådet innenfra. Slik fikk jeg også et nærmere innblikk i Siljes hverdag. Generalsekretæren så jeg ikke noe til, desværre. Men det er flere muligheter til det utover våren.

Bildet i sikkerhetsrådet er laget av den norske kunstneren Theodor Kittelsen.

Bedford avenue i Brooklyn

2007-03-25T00:30:00.000-04:00

Noen har kanskje hørt om Williamsburg i Brooklyn. Silje og jeg har hørt dette området omtalt som et av de mest hippe stedene å besøke utenfor Manhatten. Vi startet turen lenger inne i Brooklyn og fulgte Bedford Avenue på nye oppdagelser i den urbane jungelen.

Til våres store overraskelse befant vi oss så midt i et jødisk ortodokst område. Tidligere har vi følt oss som fremmede primært pga hudfarge. Men her skilte vi oss ut med våres moderne klær og frisyrer.

Over alt så vi menn og gutter med svarte klær, og svarte krøllete hårlokker som dukket frem under merkelige hodeplagg; en stor firkantet pelshatt. Mennene kom gjerne i følge med sønner. Gamle menn beveget seg for seg selv. Kvinner og jenter, kledd i lange blå og hudfargede kåper, kom i sine egne grupper. Tilsammen var det kanskje et par hundre ortodokse jøder som med faste skritt beveget seg rundt i de ellers tomme gatene. Men i de høye blokkene rundt oss bodde det antagelig flere tusen.

Kameraprosjekt: Allerede fra starten av skulte folk litt rart på oss, som om de var skeptiske til hva vi bedrev i området. Når jeg tok frem kamera ble avstanden enda større. Noen barn flyktet i det jeg tok frem kameraet for å ta et bilde. De ble rett og slett skrekkslagne og viste ikke hvordan de skulle forholde seg til kameraet mitt. Når jeg spurte en mann og hans sønn om å ta bilde av dem, var det på betingelse av at de kunne bevege seg nedover gaten mens jeg tok bilde. Således lykkes det å få et nærbilde av dem.

På veien gjennom dette området møtte vi noen likesinnede, noen moderne unge mennesker på oppdagelse. De synes tilsynelatende at området var like så eksotisk som oss.

Fremme i Williamsburg fant vi det alle snakker om. Jeg følte meg hjemme med en gang omgitt av hippe lounger, intime restauranter, flotte gallerier, og klesbutikker med lokale klesdesignere. I det hele tatt et miljø preget av romslige og kreative sjeler i fri utfoldelse.

Silje i FN

2007-03-21T20:10:00.000-04:00

Silje har kommet godt i gang i "The permanent mission of Norway to the UN". Bilde nedenfor: Silje utenfor sikkerhetsrådet (Her følges store verdensbegivenheter av pressen.)

Jobben går veldig bra, og nå er en dag nede i Rådet (Sikkerhetsrådet), nærmest rutine. Ekstra stas da, om jeg rusler forbi Generalsekretær Ban på vei til et møte...

Jeg får absolutt brynet meg på sikkerhetspolitiske saker. Jeg følger jo sakene i Rådet, så jeg er helt i forkant av å være oppdatert på aktuelle saker som Darfur, Somalia, Kosovo, Israel-Palestina og Afghanistan. Jeg fryder meg over å ha tilgang til gradert informasjon på disse sakene, og det er utrolig spennende å følge det politiske spillet som utfolder seg blant medlemmene i sikkerhetsrådet når for eksempel den nye palestinske samlingsregjeringen debatteres.

Silje (nederst i høyre hjørne) foran det bygget hun jobber i, i 39 etasje.

UN plaza; et enormt kontorbygg for FN.

St. Patricks day

2007-03-18T10:38:00.000-04:00

Hvem kan være i New York uten å få med seg verdens lengste parade på St. Patrics day? I utgangspunktet ikke jeg, dvs. Nicolai. Jeg hadde sett frem til denne dagen! Denne dagen, 17. mars, skulle vi imidlertid også møte Stina og kjæresten Stian. Stina og Stian holder til i nord-området av Manhatten, like utenfor Harlem og i nærheten av Columbia University der de begge studerer. For de som ikke vet det er Stina barndomsvenn fra Hellvik på Nesodden.

Det var veldig koselig å møte dem begge og vi tok en hyggelig tur i Central Park. Kl. nærmet seg 4, dvs. slutten av paraden og enda hadde jeg ikke fått sett noe av den. Plutselig kunne vi imidlertid høre trommeslag og sekkepiper i utkanten av Central Park. Det viste seg at hele paraden var på vei opp forbi Central Park. Jeg var nok den eneste som ikke viste dette på forhånd. Dermed kunne vi slå to fluer i ett smekk; Møte Stina og Stian og se på paraden.

Vi fikk med oss de siste 100 meterne av paraden før den ble oppløst. Det var kun to grupper igjen av opptoget når vi nærmet oss. Bedre sent enn aldri.

Senere på kvelden var vi med noen irlendere på pub og feiret dagen til langt på kveld. Da var vi imidlertid så slitne av alle dagens impulser at vi så oss nødsaget til å køye. Det hadde vært en lang og innholdsrik dag!

I Harlem

2007-03-18T09:58:00.000-04:00

Dere begynner kanskje å se logikken i bloggen. Kongen og dronningen av Queens har som mål å oppdage ett nytt område av New York hver helg. Kongen av Queens må imidlertid innrømme at "Vi er høyt og lavt i hele Manhatten område. Blir nesten litt sliten. Men det er supert å se de enkelte områdene rundt Manhatten også."

På 112 street går det et skille. Etter dette stoppet på metroen var det kun 1% hvite rundt oss igjen på t-banen nordover, på vei inn i de sortes Harlem. Vi har innsett at "the melting pot New York", snarere er kraftig segregert. I Queens bor latinoene, i Brooklyn bor de hvite, i Harlem afroamerikanere. Denne segregeringen skjer også innenfor de enkelte områdene. Hvite i Harlem bor kun frem til 112 gate.

Når vi går av t-banen på 120 gate er vi 5 hvite og 50 afroamerikanere. Hadde vi dratt enda lenger nordover ville det nok kun hvert Silje og meg igjen av de hvite. Her på dette metrostoppet føler vi oss ikke helt ensomme. På 120 gate finnes det nemlig jazz restauranter, som er populære også blant oss blekansikter. Latinoer ser vi imidlertid ikke snurten av. Det er kun to etniske grupper som møtes her.

Vi føler oss overhodet ikke truet på 120 gate. Vi føler oss muligens litt bleke. Følelsen av å være annerledes og å ikke passe inn er lett å få når man skiller seg ut med annen klesstil, hudfarge, aksent. Jeg har særlig sansen for nettopp afroamerikanernes stil. Den flotte, rungende latteren. Den sinnsykt kule amerikanske slangen. Klærne; sorte, store boblejakker, basketsko, og gjerne et hårnett, cap eller hårtørkle. YO! YO! Kanskje jeg skifter stil innen jeg kommer hjem.

Nicos hverdag på NYPL

2007-03-14T21:37:00.000-04:00

Jeg har en hverdag på New York Public Library. Jeg benytter meg av to forskjellige bibliotek som ligger på hver side av 5th avenue, NYC berømte handlegate. I det ene, det store, som åpner kl 11 hver dag sitter jeg etter lunsj, og stort sett sammen med studenter, det vil si likesinnede. I det andre, mindre biblioteket, som åpner kl. 09 hver morgen er det en litt mer merkelig forsamling av mennesker.

Kl. 830-0900, etter å ha sagt farvel til Silje på vei til jobb, setter jeg meg ned på min stamkaffe på 37th og 5th avenue. Kafeen ligger på et hjørne litt nedenfor NYPL og i skyggen av Empire State Building. Jeg kjøper meg ikke en morgenkaffe eller en bagel slik mange andre Newyorkere gjør hver morgen i denne perioden på vei til jobb. I stedet setter jeg meg rolig ned ved et av borene langs vinduet og ser på alle menneskene som går forbi. Til min fortreffelse finner jeg alltid USA today der inne, og leser om siste nytt på basketfronten. Noen, en annen Newyorker, må kjøpe den avisen hver dag, for så å etterlate den til meg.

Etter kl 0900 går jeg og setter meg på lesesalen i 5 etasje på den lille utgaven av NYPL. Sammen med alle de merkelige typene. En mann, med pæreform, setter seg ovenfor meg. Han slår boken opp forran seg, men virker mer interessert i å dagdrømme. Han ser ut i luften og tenker, hele tiden. Jeg tror ikke han leser en side i boka, egentlig. Den er mer en del av hans image. Egentlig tror jeg kanskje ikke han har noe annet å finne på, enn å komme til biblioteket. En vanlig mann ville jo vært på arbeid. I stedet bruker han dagen til å tygge papir og å dagdrømme. Han legger store klumper tyggede papirklumper forran seg på bordet, på rad. Når jeg ser litt rundt meg oppdager jeg andre merkelige typer. Folk som tilsynelatende ikke har noe annet å gå til, men som trives på biblioteket. En gammel mann sitter og stønner over boka si. En annen virker som han har pustebesvær. Og alle sammen ser de litt trette ut, litt trette av livet på Manhatten.

Men jeg er ikke trett, jeg har jo akkurat kommet, hit til New York. Blitt en del av gjengen først de siste to ukene. Midt på dagen er det imidlertid slutt. Da sier jeg farvel til de merkelige folka og går og spiser lunsj på stamkafeen. Siden går jeg over på det store biblioteket over gaten. Der føler jeg meg litt mer hjemme sammen med alle de andre studentene. Første dagen jeg kom inn de store dørene til dette biblioteket, lurte jeg på hvor selve biblioteket lå. Måtte lete litt rundt i 1 etasje, 2 etasje, og 3 etasje, før jeg fant lesesalen og de flere 100 studentene gjemt litt vekk i noen store flotte lesesaler i 3. etasje.

Dette biblioteket, er det 2. største biblioteket i hele USA, og er beregnet på studenter på mastergrad og oppover. Men hvor er alle bøkene? Får å få tak i bøker må man skrive en liten lapp og gi det til en sekretær. Hun gir beskjed ned til kjelleren. Så kommer boken opp med en liten bokheis etter 5 minutter. Jeg får kun låne boka inne på biblioteket. Det passer meg utmerket, for så slipper jeg lange ventelister på en bestemt bok. Bøkene synes alltid å være tilgjengelig!

Besøk av far

2007-03-12T22:36:00.000-04:00

Forrige uke ble vi beæret av et besøk av Siljes far, samt hans journalist kollega Gunnar Inge fra Froland. De tok oss med på en flott musikal om afroamerikanere, og dessuten på diverse cafe og restaurant besøk. Vi fikk også med oss en vakker solnedgang med utsikt til Statue of Liberty.

Silje benyttet anledningen til å vise oss FN-bygningen, der vi fikk en fin lunsj i FN-kantina med andre prominente gjester. Hun tok oss også med opp i 38 etasje i bygningen der hun har sin faste arbeidsplass. Flott utsikt!!

I Brooklyn

2007-03-12T22:17:00.000-04:00

Denne lørdagen tok tronearvingene av Queens en tur i et område som ligger nær deres eget, nemlig Brooklyn. Nye fordommer sto for fall da de oppdaget at området var veldig hipt (litt som grynerløkka) og bosatt av mange unge hvite amerikanere.

Nico: "Prospect parc i Brooklyn er et skikkelig fint uteområde der mange samles og spiller ball og griller. Der blir det jommen fint å nyte vårdager fremover! Vi fant også et tea house, som minnet om en fortidens opiums bule, bare at alle var dypt opptatt med sin egen lap top. Skikkelig hipt sted, med god stemning. Vi nøt en kaffe ute i den deilige vårsolen."

The new king and queen of Queens

2007-03-08T12:14:00.000-04:00

Det har vært troneskifte i Queens. Den nye kongen og dronningen har flyttet inn i en leilighet på 41 street. De bruker leiligheten som base for å utforske sitt nærområde i New York.

Nico: "Jeg er veldig glad for å få muligheten til å oppdage New York i disse månedene. På lørdag var vi på våres første oppdagelsestur i Queens. Vi oppdaget at det bor utrolig mange latin amerikanere her. De snakker nesten bare spansk. Jeg og Silje følte oss nesten litt utenfor og annerledes når vi trasket oppover den største handlegata. Men vi fant raskt ut av at de var vennlig innstilt."